Smått til nytte
Timing av klauvskjæring har betydning
En svensk studie av Frida Åkerstrøm med flere undersøkte hvordan tidspunktet for to rutinemessige klauvskjæringer i første laktasjon påvirker klauvhelse og overlevelse i andre laktasjon. Data fra 10 349 førstekalvskyr i 185 svenske besetninger ble analysert. Resultatene viste at kyr som ble skåret tidlig i første laktasjon og i god tid før andre kalving (mer enn 60 dager før) hadde lavere risiko for klauvlidelser tidlig i andre laktasjon og lavere risiko for utrangering.
Konklusjonen er at målrettet timing av klauvskjæring – tidlig i første laktasjon og i god tid før neste kalving – kan forbedre både klauvhelse, overlevelse, dyrevelferd og bærekraft i melkeproduksjonen.
Journal of Dairy Science mars 2026
Ventilasjon blir mer krevende
Økt ytelse, større fjøs og varmere klima vil stille større krav til ventilasjon. Matthew Hicks fra Skov-Secco minnet i et innlegg på NutriFair i Danmark om at kuas komfortsone bare er fra 0 til 20 grader celsius. Dagens melkeku yter det dobbelte av hva kua gjorde i 1980, og det betyr halvannen gang så høy varmeproduksjon. Hicks var opptatt av å forstå mikroklimaet – altså forholdene i den enkelte liggebåsen. Ei ku som står i liggebåsen fungerer som luftbarriere slik at kyr bak får dårligere ventilasjon. Han trakk fram hybridventilasjon, som kombinerer mekanisk kontroll med naturlig avtrekk, som en interessant løsning for et dansk klima. Grunnideen er at ventilatorene i sideveggene primært skal blåse luft direkte ned på kyrne. Luften presses inn mot kyrnes oppholdsområde og ledes deretter opp. Loftsventilatorene blander luften og hjelper den ut gjennom kipåpningene med naturlig oppdrift.
Kalveatferd i to ulike ku/kalv-systemer
En studie ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) sammenlignet to ulike ku/kalv-systemer. Forskjellen på systemene var om det var kalvene (kalvedrevet system) eller kyrne (kudrevet system) som tok initiativ til den fysiske kontakten. Kalvene ammeatferd ble studert med videoopptak i perioden de var 3 til 15 uker gamle. I det kalvedrevne systemet ammet kalvene sjeldnere, men i lengre perioder etter hvert som de ble eldre, mens i det kudrevne systemet var ammingen mer konstant. I begge systemene ammet kalvene på andre enn sine egne mødre og i større utstrekning jo eldre de ble. Slik kryss-suging var vanligere i det kudrevne systemet, og det forklares med at kyrne i perioder ikke var tilgjengelig for kalvene. Kalvene i begge systemer hadde god tilvekst og brukte like mye tid på å amme, noe som tyder på at kryss-suging hjalp kalvene i det kudrevne systemet å tilfredsstille næringsbehovet.
www.slu.se
Melkegårdene gir mange arbeidsplasser
På oppdrag fra LRF (det svenske bondelaget) har noen agronomstudenter beregnet hvor mange arbeidsplasser en melkegård genererer. LRF gjorde en slik beregning i 2016 og kom da fram til 8 heltids arbeidsplasser. Studentene kom i sine beregninger fram til 9,45 arbeidsplasser. De har brukt samme beregningsmodell som LRF gjorde for ni år siden.
Husdjur 1/2026
Forsinket nedgiing – tapt melk
Nedgiing av melka utløses av hormonet oksytocin og kommer fra 30 sekunder til to minutter etter stimulering. En undersøkelse fra Michigan State University i USA konkluderte med at kyr med moderat forsinket nedgiing (30 til 60 sekunder) melket 1,8 kg mindre emnn kyrne som ga ned innen 30 sekunder. Kyr med alvorlig forsinket nedgiing (over 60 sekunder) melket 2,7 kg mindre melk.
Dairy Science Weekly
5 k`er for råmelk
Hoard`s Dairymans 5 K`er å huske for råmelk:
Kort tid etter kalving (helst innen 2 timer)
Kvantitet – 10 prosent av kalvens vekt innen 12 timer
Kvalitet – over 22 prosent på Brix eller grønn sone på kolostrumeter (minst 50 gram IgG pr. liter)
Kvikk rengjøring – rask vask/desinfiser utstyr som brukes og rask nedkjøling/frysing
Kvantifiser – beregn total immunoglobulintilførsel til kalven fra 1–7 dager
Hoard`s Dairyman desember 2025
Tidlig brunst et godt tegn
Et tysk forskningsprosjekt med data for 8 600 holsteinkyr i flere land viste at en brunst i perioden 40 til 60 dager etter kalving har mye å si for om kua blir drektig innen 150 dager. Aktivitetsmåler påviste brunst hos 63 prosent av kyrne 40 til 60 dager etter kalving og disse kyrne hadde 1,6 ganger høyere sjanse for å bli drektige ved første inseminasjon og 1,75 ganger høyere sjanse for å bli drektige innen 150 dager etter kalving, sammenlignet med kyrne som ikke viste tidlig brunst. 1,75 ganger høyere sannsynlighet betyr i praksis at 7 av 10 blir drektige innen 150 dager mot 4 av 10 for de som ikke hadde vist tidlig brunst.
Kvæg 2/2026
Finland med den høyeste melkeprisen i eu
Prisstatistikken fra ZuivelNL forteller at snittprisen i EU i 2025 lå på 49,14 eurocent (ca. NOK 5,52) pr. kg standardmelk med 4,2 prosent fett. Prisen er inkludert tillegg for kvalitet, sesong, bærekraft og spesielle krav. Fra august 2025 har snittprisen i EU gått ned og lå i desember på 43,34 eurocent (ca. NOK 4,87). Det er variasjon mellom meieriselskapene fra finske Valio på topp med 51,97 eurocent (ca. NOK 5,84) til irske Kerry på bunn med 46,97 eurocent (ca. NOK 5,27). Beveger vi oss utenom EU ligger Emmi A. G. i Sveits med en gjennomsnittlig utbetalingspris i 2025 på hele 72,82 (ca. NOK 8,18).
Mælkeproducenten 1/2026
Forlenget laktasjon
Et svensk forsøk som omfattet 819 kyr fra 12 besetninger så på effekten av 1,5 til 2 måneder forlenget laktasjon for andrekalvskyr. Kyrne ble delt i to grupper og i den ene ble inseminasjon utsatt i 60 dager. Alle kyrne ble fulgt opp gjennom hele 2. laktasjon og de første 100 dager i tredje laktasjon. Kyrne med utsatt inseminasjon hadde i snitt 46 dager lengre laktasjon enn kontrollkyrne. Kyrne med utsatt inseminasjon hadde en drektighetsprosent på 62 sammenlignet med 46 for kontrollkyrne. Melkeytelsen gjennom laktasjonen og risikoen for utrangering var relativt lik mellom gruppene. Forskerne konkluderte med at et par måneder utsatt inseminering kan forbedre fruktbarhetsresultatene uten noen vesentlige negative effekter på ytelse eller utrangering.
Bovi 8/Hansson at. al. 2025 Journal of Dairy Science.